Einar Oddmund Gotvasli

Vi minnes deg med glede og savner deg veldig! Alltid i våre tanker og takk for alle hyggelige stunder!

Hvil i fred️❤️Varme tanker går til familien️❤️

Dette var veldig trist at han døde. En slik en staut kar.

Hvil. I fred. Takk. for gode minner til en kjerne kar.Husker fine treff på Gran Canaria og påViset.Føler med familien som er i sorg.Tenker på dere.

Kondolerer, Anja.

Kjære, kjære Pappa.
Så kom plutselig dagen da jeg måtte heise flagget på halv stang her på Viset, for deg Pappa. Snart 78 år gammel orket ikke hjertet ditt mer. For oss rundt deg ble det brått og for tidlig. Men det er stor trøst i at du fikk dø her hjemme på Viset, med Mamma og Arve hos deg.

Noen av mine første minner om deg er når du kom inn etter en lang dag i tømmerskogen, at jeg krøp opp på fanget ditt og du lukta så godt av skog og pappa. Den lukta elsket jeg. Jeg husker at vi bladde i oksekatalogen og bestemte hvem sine okser det var, og at du leste nattaeventyr for Espen og meg. Ofte sovna du før oss.

Jeg vokste opp som odelsjente og pappajente. Det var mye som skulle læres. Du gikk stødig først og jeg trasket etter. Jeg var nok ikke så gammel da jeg var med på hersjing og fliing i kålrotåkeren, men jeg husker det godt. Så mange timer vi har jobba sammen i fjøset med melking og fôring, vi har plantet skog, grøftet og lagt rør, vi har sådd og høstet, klyvd og stabla ved, satt potet og brøyta snø, skifta dekk og smurt alle smøreniplene på skurtreska. Du har lært meg så veldig mye. Du sendte meg i vei med traktor og redskap uten å nødvendigvis gi så mye instrukser. Dette med noe varierende resultat. Vi har jo samme temperament, så det kunne bli høy temperatur når vi ikke var helt enige om hvordan ting skulle gjøres. Men ingen av oss var langsinte. Og etterpå flira vi av det. Du var jo ikke spesielt imponert den gangen jeg pløyde opp halve gårdsplassen, eller da jeg velta full avlesservogn med gras. Men det gikk bra det også.

Finest var kanskje julekveldene med deg i fjøset. Det var du og jeg som gjorde fjøs, mens Mamma og gutta lagde mat og ordna til julekvelden. Det var en egen ro i fjøset da, og vi gikk begge og gleda oss til julematen og en trivelig kveld. Jeg husker så godt den ene julekvelden da det var kalving, og jeg trakk kalv med rødlakkerte negler. Du synes det var så komisk med de røde neglene mine oppi alt slimet og kuskjiten. Sånn var du, du så det morsomme i det meste.

«Det du kan gjørrå i dag ska du itj utsætt te i mårrå, Anja», sa du ofte. For jeg kunne finne på nettopp det. Etter hvert som årene gikk snudde dette på et tidspunkt. Da var det du som fikk det mindre travelt og jeg som masa om å få ting gjort. At dette var snudd på hodet flira vi godt av. Da jeg tok over gården i 2007 var du veldig klar for å bli kårkaill og gi ansvaret videre til meg.

Selv vokste du også opp på Viset som odelsgutten, og for en reise innen landbruket du har vært med på. Du husket da du fikk være med på Tømte den siste sommeren det var setring på Midterheia. Da var du 5 år. Du husket tømmerdrift med hest og støtting, hvordan hestene gled på rompa ned der det var som brattest opp til Sørfjellmyra. Du var med på å kjøre inn høy med hestene, men hadde ikke like godt lag med dem som det Bestefar hadde. Det ble det nye tider da traktoren kom til Viset, for i traktoren trivdes du så godt. Og det beste var alt som kunne gjøres med gravemaskina. Du pløyde åker til siste slutt. Selv om du på et tidspunkt drømte om å bli bussjåfør da du var liten, sa du ofte at du aldri kunne tenkt deg noe annet enn å være gårdbruker på Viset. Men du kunne blitt både friidrettsstjerne og forfatter.

Du var alltid interessert i friidrett, og som barn lekte du VM og OL der du sprang 60-meteren for alle deltakerne og noterte tidene i boka. Du justerte farten etter hvem du ville skulle vinne. Du hoppa hekk over melkespannene. En gang holdt du på å ta livet av oldemor da du kastet diskos med en ovnsring som kom litt ut av kurs. Du hadde et talent innen både høyde og lengdehopp, og du deltok på mange stevner og ble fylkesmester og brigademester i lengde. Du hoppet like langt som dame-eliten gjør i dag, brukte du å si. Men du kunne ikke satse på friidretten, du skulle jo heim og drive gård.

Interessen for friidrett ble nok ikke videreført til meg, men det ble mye annet. Du var veldig glad i å lese, og du skrev så godt at du på skolen måtte lese opp stilene dine for resten av klassen. Du synes det ble så flaut at du begynte å skrive dårligere for å slippe å få stilene opplest. Jeg har lest stilene dine, skrevet med vakker håndskrift, så fulle av beskrivelser og liv. Du hadde så god fantasi, og skrev helst om skog, dyr og fiske. Flink til å tegne var du også, det hadde du etter Bestemor. Da jeg ble gammel nok fikk jeg lov lese i den store samlingen din av Illustrerte Klassikere. Jeg leste dem igjen og igjen, og de har inspirert meg til å lese originalutgavene av blant annet Shakespeare og Dickens. Og jeg har også alltid likt å skrive.

Fra du var ganske ung fant du også ut at det var veldig gøy å stå på scenen, du likte å underholde og få folk til å le. Du var med på teateroppsetningene i UL Framtida, og senere i Sør- Beitstad Teaterlag. Også her ville jeg gå i pappas fotspor, og så snart jeg var gammel nok ble jeg også med på scenen. Vi har spilt en rekke teaterstykker og revyer sammen. Så mye tull og moro vi har hatt ilag på scenen! Og du hang med på scenen imponerende lenge. Det ble litt vanskelig for deg å huske tekster etter hvert, men det tok du med knusende ro. Du bare improviserte (til stor skrekk for oss andre på scenen), eller bare utbrøt «Åååå ka va d æ skoill sei igjen no da??». Så ble bare det også veldig komisk.

Så har vi danset masse sammen, Pappa. Du danset swing og gammeldans, var alltid en av de første på dansegolvet. Like glad i å danse som deg var jeg ikke tung å by opp. Men stort sett var det Mamma du danset med da. Bortsett fra de gangene du danset lambada med Bente til alles store underholdning.

Du var også veldig glad i å fiske, og jeg minnes med glede alle fisketurene til Finntjønna og på Namdalseid. Tenk at du, Hans og onkel Arve brukte å sykle fra Sør- Beitstad og helt til Finntjønna i Verrafjellene da dere var unge! Så å fiske lærte vi ungene også.

Du jobbet mye, Pappa, men vi var alltid på sommerferie. Først alle bilferiene i Norge og Norden. Av og til reiste bare du, Mamma, Espen, Terje og jeg, mens andre ganger reiste vi med slekt og venner. Etter hvert dro vi lengre med fly. Du var interessert i språk og hadde et godt språkøre. Uansett hvor du var i verden, så lærte du deg noen ord og setninger på lokalspråket og pratet i vei. Favoritten var italiensk, og det passet jo godt siden du også så ut som en italiener. Jeg er spesielt glad for at vi fikk reist sammen til Singapore for å besøke Kheam og Hans, og videre til Bali, vinteren 2013. Og for at vi fikk til den siste turen til Kroatia for 2 år siden. Veldig stas for barnebarna å ha med Besse og Mormor på tur.

For i 2012 kom første barnebarnet, Anna, og du ble Besse. Året etter kom Adrian, og du ble Farfar. Anna, Adrian, Petter, Lucas og Ella det ble en fin gjeng med barnebarn. Jeg er så takknemlig for at ungene mine fikk vokse opp med sin Besse og Mormor vegg i vegg, akkurat som jeg gjorde med mine besteforeldre.

Bygda og heimplassen betydde mye for deg, og du gjorde din del for at Sør- Beitstad skulle være en fin plass å bo. Du var blant annet kasserer i idrettslaget i mange år, og fortsatte som revisor. Du var initiativtaker til eldrekaffen på Lagatun, og var med å drive denne i over 20 år. Du underholdt og lagde god stemning. Selv den siste dagen du levde hadde du egentlig planlagt å delta på jubileumsfesten på Lagatun. For der det var festlig lag ville jo du gjerne være.

Interessen din for øl og sosial omgang resulterte i at Kukkudalen Maltøllaug ble oppretta. Plutselig dyrka vi Sana på Viset, bygg som skulle brukes til ølbrygging. Dere brygga i vei i smia på Øster-Elnan. Oftest smakte ølet helt forferdelig, men dere drakk det uansett, og hadde så mye moro med både brygging og smaking. Etter hvert ga dere opp brygginga, men møttes uansett til trivelig lag.

I Mastu står samlinga di med ølbokser og flasker. Du samla, og satte nye mål for antall etter hvert som samlinga vokste. Neste mål var 1000, og det mangler 12 bokser eller flasker for å nå dette. Adrian og Petter har tatt oppgaven, de skal sørge for at det blir 1000.

Du har tatt så godt vare på familie og venner, Pappa. Med 7 tanter og en onkel og en hel skokk med søskenbarn, søsknene dine Oddrun og Per, alle naboer og venner du hadde et nært forhold til så mange av dem. Spesielt godt synes jeg det var å se båndene mellom dere søskenbarna. Det er så fint at dere hadde søskenbarntreff en gang i måneden. På treffet samme uke som du døde var dere hele 18 stykker, så du fikk treffe dem til det siste.

Når vi lever så tett på hverandre som vi har gjort, først med Bestemor og Bestefar og onkel Per i samme hus og med gammeltante Ane og gammelonkel Ivar i Gropen, så med deg og Mamma og min familie vegg i vegg, blir det ekstra sterke bånd mellom oss alle. Vi har delt både gleder og sorger, alle hverdagene. Jeg er glad for alle de mange fine stundene og all latteren, det har helt klart vært mest av det slaget.

Du har bidratt til å gjøre meg fri og selvstendig, du har gitt meg sterke skuldre. Du har lært meg å se det komiske i alt, by på meg selv og ta en for laget. Du lever videre i hjertet mitt i blodet mitt, i ungene mine. Det er så uendelig mange fine historier og minner vi tar med oss. Jeg skal ta vare på Mamma og resten av gjengen din, og på jord og på skog. Så skal du kvile godt i fred, kjære Pappa.

Einar for gode minner. Glemmer deg aldre..

Takk for fine og gode stunder sammen med deg, kjære svigerfar. ️❤️
Så hjelpsom og så snill, og du hadde alltid en morsom kommentar på lur. Savner deg, og du vil alltid være med oss videre i minner og i hjertet. ️❤️

Takk for at jeg fikk være en del av livet på Viset når jeg trengte det, onkel️ Takk for gode minner og latter️ Takk for at jeg fikk dele scenen på Lagatun med deg️ Takk for alt onkel️

Glemmer aldri de humorene og grimaser du kom med! Du var den kule onkelen jeg har hatt. Hvil i fred og sov godt, onkel Einar <3

️Kjære pappaen min️.️

Så skjedde det umulige og uvirkelige, som er det man frykter aller mest i dette livet. Å miste noen som man er så glad i, en i sirkelen av de alle viktigste i mitt liv. En man har kjent hele livet, og alltid har kunnet stole på og betrodd seg til.

Tusen takk kjære pappa, for at du alltid var der for meg og delte din godhet med meg. Tusen takk for alt du lærte meg, og for at du var den rollemodellen du var for meg, og gjorde meg til den jeg er idag. Tusen takk for alle samtaler, og tusen takk for alle gode minner. Tusen takk for all din støtte og gavmildhet, og tusen takk for at du har tatt så godt vare på oss alle sammen. Jeg kunne fortsatt å takket i all evighet, men jeg vet alle som kjenner meg ser så mye av deg i meg, at de skjønner min uendelige takknemmelighet.

Jeg får ofte høre det også, at nå høres du ut som faren din eller nå ligner du på faren din. Det har jeg alltid tatt som det største kompliment, uansett om det har vært ment som det eller ikke. Vi hadde mye samme humor og samme syn på ting vi to, og det var kanskje ikke alltid alle andre var like fornøyd med vårt manglende filter til å vite når det forskjellige var greit å si og dele. Men vi forstod hverandre, og det var det viktigste. Og jeg er uansett kjempestolt av å ha tatt etter din gode humor, og din evne til å dele mitt syn på ting.

Det er nesten litt rart, at to som på mange vis er så forskjellig og har så mange forskjellige interesser, likevel kan være så utrolig like. Men så er det også akkurat sånn et far og sønn forhold skal være. Og akkurat sånn, skal jeg og mine sønner være.

Jeg var tidlig med deg i gårdsarbeidet og lærte om gårdsdrift av den beste læremester. Og jeg kjørte både traktor og skurtreske i ung alder. Å vokse opp på en så fantastisk gård og på et så fantastisk sted, var en ufattelig fin oppvekst. Så begynte andre interesser å melde seg, og du var til god støtte igjennom min korte karriere i skihopping. Selv om du vel var så redd for meg at du nesten ikke turte å se på, som du senere uttalte. Jeg tror sånn sett, at du var lettet når min andre store interesse meldte seg. Det var da musikken tok over mitt liv. Valget av type musikk, var vel riktignok ikke helt etter din stil. Men likevel har du alltid vært til større støtte enn du noen gang kunne ane der også.

Din gode støtte og hjelpsomhet har aldri tatt slutt, du har stilt opp for dine barn og barnebarn når enn det skulle behøves. Du har alltid vært gavmild, og du har alltid fått oss til å le. Men den uendelige smerten av å miste deg, er vel det eneste du ikke kan fikse. Vi søker alle trøst i at du fikk forlate denne verden i ditt eget hus, på din egen gård hvor du har tilbringt hele ditt liv. Akkurat som du hadde villet det selv.

De sier tiden leger alle sår, men smerten av å miste deg vil aldri gå over. Du vil aldri bli glemt, og en del av deg vil alltid leve videre i meg. Videre i mine barn, og videre i deres barn. Nå er der opp til meg å være den beste versjonen av meg selv, for å klare å være den pappaen som du var for meg. Jeg skal bære hele storfamilien igjennom sorgen, med den styrken som du har gitt meg. Jeg skal ta vare på mamma og alle andre for deg.
Jeg skal gjøre deg stolt, så stolt som jeg alltid har vært av deg.

Hvil i fred kjære pappaen min, du vil alltid være meg og jeg vil for evig være glad i deg!️❤️

Takk for alt kjære gode snille pappa️. Glemmer deg aldri

Takk kjære Einar for alt vi har fått oppleve sammen. Savner deg veldig men gjemmer deg for alltid i mitt hjerte️❤️

Takk Einar for gode, fine minner. Glemmer deg aldri.